Crowdsourcing: Kollektiv problemløsing

Hvordan løser man et problem?

Så sitter man der en dag og tvinner tomler. Med eget kontor i øverste etasje og egen assistent: Du er sjefen. Men som alle andre, har sjefer også sine problemer. Du har konsultert alle avdelingene på huset, men ingen vet helt hvordan nettopp dette problemet skal løses. Et kollektivt jernteppe har lagt seg over selskapet og brakt med seg angst og fortvilelse. Hvor ligger løsningen?

…Hvis ikke man finner svar inne må man vel nesten vende seg utover?

close up of puzzle pieces on wooden surface
Foto: Colourbox.com

«Crowdsourcing», som definert av begrepets far, Jeff Howe, handler om å ta en funksjon som tidligere ble utført av interne ansatte i en organisasjon og «outsource» oppgaven til et udefinert (og vanligvis stort) nettverk av mennesker i form av et åpent oppdrag. Grunnen til å crowdsource kan være så mangt, men det er nok ikke å se vekk i fra at det ofte kan være en salig cocktail av mangel på idéer, et ønske om eksponering og en oppriktig interesse for brukertilbakemeldinger.

På DNBs nettsider finner vi initiativet «Min Idé«, hvor brukere kan komme med forslag for å forbedre DNBs tilbud på nett, brett, app og til og med i terminaler. Brukere kan kommentere og stemme opp andres forslag, og DNB tar til gjengjeld forslagene opp til vurdering og tar i bruk en betydelig andel (i skrivende stund, 6. april 2017, har 84 idéer av 846 blitt realisert) av dem. DNBs form for crowdsourcing skaper gode rammer for innovasjon og inviterer brukere til å utvikle noe sammen. Konsensus, konstruktiv kritikk og enighet vektlegges i forholdet mellom DNB og sine brukere på denne litt designmessig primitive arenaen.

I lignende stil arrangerte Kims i 2012 en konkurranse med navnet «Smaken av din fredag» hvor brukere kunne gå inn på nettsiden deres og sette sammen sin egen chips-smak, samt stemme på andres forslag. Forslaget som fikk flest stemmer havnet i butikkhyllen og dets opphavsperson vant heder og chips-ære i all æve (pluss 100,000 spenn). Til gjengjeld får Kims måsse markedsføring, eksponering og trafikk på nettsiden sin. Passive consumers blir aktive «prosumers» (producing consumers) og idéene myldrer. En soleklar vinn-vinn situasjon?

Selv om jeg har malt crowdsourcing i et ganske godt lys så langt, bør det nevnes at det finnes fordeler og ulemper med alt. Utfordringer som kan oppstå med den typen crowdsourcing som DNB og Kims har holdt på med skal ikke kimses av, da modereringsarbeid og budskapsformidling kan være noen riktig harde nøtter å knekke. Organisasjonene må passe på å formulere brukernes oppdrag (samt eventuelle belønninger) på en lett forståelig måte som engasjerer, og det trengs nok mer enn ei vaktbikkje for å holde kommentarfeltene trygge og rene.

Alt tatt i betraktning syns jeg crowdsourcing er en fin måte å engasjere forbrukere på. Gitt at arenaen er solid, byr crowdsourcing på gode muligheter for innovasjon og samarbeid i en vinn-vinn situasjon uten sidestykke.

Men kanskje ikke gi brukerne for frie tøyler, da det kan føre til… Heller useriøse (men riktignok vittige) resultater.


Bloggen er et semesterprosjekt ved Universitetet i Agder og skrives vanligvis av kommunikasjonsstudent Odd Magne Vatne, men er i dette tilfellet resultatet av et samarbeid mellom et stort antall brukere sent på oppdrag av Odd Magne Vatne Co. Ltd.

10 kommentarer om “Crowdsourcing: Kollektiv problemløsing

Legg til din

  1. Innlegget begynner svært bra, det gir ofte god realisering når leseren kan settes inn i konteksten rundt crowdsourcing. Begrepet har flere positive sider; som du nevner med gode eksempler i DNB og Kims markedsføring, der en ser helt klar statistikk på at crowdsourcing fungerer i flere tilfeller. DNBs opptak av ideer er et klart eksempel på dette, der det ses tydelig at kommunikasjon og idéutveksling fungerer.
    Men jeg syntes du nevner svært få ulemper med tanke på fenomenet? Må si meg uenig i at ”budskapsformidling er en hard nøtt å knekke”, for det er jo ikke formidlingen som er problemet, det er vell organisering og administrasjon av formidlingen fra ide til budskap som kan skape problemer, både i et økonomisk og tidsmessig perspektiv. Crowdsourcing har ingen standard eller kompetansekrav på de ideene som blir formidlet, og det er jo dette som blir utfordringen- men som ironisk og er hele grunntanken bak begrepet.

    Likt av 1 person

  2. Flott at du starter innlegget med et spørsmål. Det får leseren til å bli nysgjerrig.

    Innledningen din appellerer også til leseren på en god måte, men den er kanskje for innrettet til faktiske sjefer?

    Deretter presenterer du temaet og begrepet «crowdsourcing». Et spennende begrep som er nytt for mange. Veldig bra at du også kommer med flere eksempler på nettdugnader, og hva det faktisk brukes til.

    Jeg liker at du har flere hyperlenker der leseren av bloggen kan klikke seg inn og lese på andre kilder enn kun det som står i innlegget. Det styrker brukervennligheten.

    Det er jo flere negative og positive sider ved nettdugnader, og jeg synes du har belyst begge sider av saken. Husk at du også kan dra inn dette som et sikkerhetsproblem, ved at terrorister kan misbruke slike konkurranser eksempelvis ved å hjelpe til med sikkerhetsutbedringer.

    Alt i alt er det et godt formulert innlegg, men jeg kunne ønske meg flere illustrasjoner og bilder som kunne forklart temaet på en bedre måte til de som er uvitende om temaet.

    Stå på videre!

    Likt av 1 person

  3. Jeg synes også crowdsourcing er en flott måte å engasjere forbrukere på, og at det i mange tilfeller er snakk om en vinn-vinn situasjon hvor både kunder og organisasjonen tjener på det. Flott du påpeker viktigheten av at arenaen er solid og velfungerende.

    I eksempelet med DNB Labs (Min idé) mener jeg det er enda et par potensielle ulemper som du ikke nevnte. Moderering krever klart en del ressurser, selv om brukerne stemmer idéer frem. Selv om jeg tror de aller fleste idéer kan være gode løsninger på problemer, eller nye funksjoner som gjør hverdagen enklere for brukerne, er det nok ikke alt som er like gjennomførbart teknisk sett. Det er fort veldig dyrt å utvikle nye funksjoner, og ikke minst teste dem. Her gjør DNB en grei jobb og inkluderer brukerne i store beta-tester.

    La du forresten merke til at aktiviteten på DNB sin idéplattform har vært ganske liten siden 2015? Jeg kunne hvert fall ikke se at DNB selv hadde skrevet noe der de siste årene. Om det betyr at folk flest er fornøyd med de løsningene og funksjonene som tilbys i dag, eller om dugnadsånden rett og slett har dødd litt ut, det aner jeg ikke.

    Forresten, det har kommet flere nye vittige navneforslag siden sist 🙂

    Likt av 1 person

    1. Ja, jeg reagerte også på mangelen på nylig engasjement når jeg var innom DNB sine sider! Tror fort det kan være som du sier at brukere flest er fornøyde eller dugnadsutslitt, men jeg har også en mistanke om at apatien kan ha røtter i jordsmonnet til DNB og deres mangel på markedsføring av «Min Idé». Vet ikke med deg, men jeg hadde ikke hørt om Min Idé før mars i år. Kanskje det er mangler på funksjonsønske-fronten siden DNB ikke har lansert en stor app siden Vipps i 2017? Ikke vet jeg. Merkverdige greier, uansett tilfelle.

      Det varmer hjertet mitt at Boaty McBoatface-sjelen lever videre gjennom engelsk-baserte navngivingskonkurranser verden over.

      Likt av 1 person

  4. Jeg mener du har skrevet et innholdsrikt og interessant innlegg om «crowdsourcing». Det er bra at du viser til eksempler, både fra boka og utenfor pensum. Det er bra at du tar med utfordringene med denne type crowdsourcing. Det finnes mange fordeler med å bruke «crowdsourcing», men det er viktig å tenke over ulempene og konsekvensene som også kan komme som følger. Jeg liker avslutningen din, og er veldig enig med deg. Bra skrevet!

    Likt av 1 person

  5. Du begynner innlegget på engasjerende vis, ved at du fremkaller nysgjerrighet hos leseren og maler et bilde. I tillegg til at du stiller tydelige spørsmål som du gir svar på.

    Jeg er enig i at crowdsourcing er en effektiv måte å få tilbakemelding fra forbrukere, i tillegg til at det er engasjerende. Det er ressurskrevende, men det er også å en flott måte å markedsføre et nytt produkt som du nevner ved Kims konkurranse.

    Innlegget er oversiktlig og jeg liker at du belyser både positive og negative aspekter ved crowdsourcing, samt en enkel forklaring av begrepet.

    Det er i tillegg fint at du har tatt i bruk hyperlenker. Dette gir leseren mer informasjon angående saken. Spesielt morsomt hvordan du har gjort dette i avslutningen. Bra innlegg Odd!

    Likt av 1 person

  6. Fin og kreativ start på innlegget. Jeg liker at du setter en scene som er lett å kjenne seg igjen i. Jeg liker også den lite formelle måten du skriver på. Det er lettbent (gøye puns) og man får lyst til å lese hele innlegget. Du beskriver crowdsourcing-fenomenet bra, og legger deg på en argumentasjon som ser saken fra begge sider. Her kan det både være fordeler og ulemper. Bra jobba.

    Likt av 1 person

  7. Du er så god på innledninger og å fange leseren! Setter en scene som alle kan se for seg.
    Du kommer med gode eksempler på hvor crowdsourcing har funket. Liker også at du trekker frem ulemper som kan forekomme.
    Jeg skulle ønske det fantes mer informasjon der ute om hvordan kompensasjonen og belønninger i crowdsourcing blir ordnet da folkene som bidrar ikke er ansatte i selskapet.

    Veldig interessant innlegg som alltid!

    Likt av 1 person

  8. Dette innlegget likte jeg. Spennede å lese selv for meg som nå vet mye av det som står skrevet her. Godt satt sammen og morsomt å lese. Du bruker både pensum og egne refleksjoner som kommer frem som godt reflektert. Du har satt deg godt inn i hva bedriften må gjøre for å få til dette.

    Stå på!

    Likt av 1 person

  9. Dette var morro å lese. Utrolig bra skrevet innlegg Odd Magne. Jeg ser fort for meg selv som sjef i samme posisjon og setter meg raskt inn i situasjonen du beskriver. Ordetspillet med kims og «kimse av» var bare helt nydelig og gjør teksten mye lettere å lese. Selv med ett klart fokus på humor er innlegget bevist på hva crowsourcing handler om og jeg syntes eksemplene du bruker er flotte. Når det kommer til de negative sidene så vil jeg ikke si meg helt enig, fordi man velger jo selv om du vil delta i denne «konkurransen» og legge av så mye tid du aldri får igjen på «bare» en mulighet.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Website Powered by WordPress.com.

opp ↑